Læring krever at du tør å føle deg dum

Det er mange ting som bidrar positivt når det gjelder læring. Det hjelper å være intelligent. Det hjelper å ha en god lærer og det hjelper å være i et godt læringsmiljø. Men en ting som er like undervurdert som det er viktig når det kommer til læring er det å ha motet til å føle seg dum.

Det ligger i sakens natur at du ikke kan det du skal lære. Det er helt naturlig å starte på læreprosessen med å føle seg dum og utilstrekkelig. Når du skal lære deg et nytt språk, må du gå tilbake til et språklig nivå du ikke har vært på siden du var 2 år. Når du skal jobbe på nye måter, føler du gjerne at du er tilbake på det nivået du var på da du gikk ut av studiene. Når du må lære en ny teknologi er du tilbake til der du var første gang du prøvde å finne "på"-knappen på en laptop.

Jeg tror denne følelsen av utilstrekkelighet undervurderes av oss som skal lære. Vi tenker ikke gjennom hvor dum du kommer til å føle deg når du prøver å gjøre deg forstått på et nytt språk. Hvor nybegynner du føler deg når du skal gjøre jobben din på en ny måte. Hvordan det er å gå fra full kontroll til noe som føles som null kontroll.

De som skal lære bort og ledere som ønsker å drive gjennom endringer må forstå og ta hensyn til dette. Skal du skape et godt læringsmiljø må du skape en grunnmur av psykologisk trygghet, et miljø hvor vi kan le av vår egen tilstrekkelighet, en forventning om at læringen kommer til å ta tid. Det må være greit å gjøre feil, det må være greit at man jobber med lavere kvalitet i en periode og det må være greit at ting tar lenger tid.

Det krever en god porsjon mot å lære. Og når du føler på ubehaget med å stå utenfor komfortsonen din, husk at den sonen blir større og større for hver nye ting du lærer.